Ein deutsches Requiem: ble påbegynt i 1861 og fullført i 1866 med seks satser, som opus 45. Ytterligere en sats ble i 1868 skrevet inn som verkets nummer fem. De tre første satser ble fremført første gang 1. desember 1867 i Gesellschaft der Musikfreunde i Wien. Verket ble vel mottatt av publikum. Konserten i Bremen fant sted i domkirken langfredag 10. april 1868 under ledelse av Brahms selv. Den hadde vært godt kunngjort og publikum møtte frem i et antall av 2 500. Den komplette versjon ble første gang presentert for publikum i Leipzig Gewandhaus 18. februar 1869
Johannes Brahms kalte sitt verk Et tysk rekviem. Med begrepet rekviem forstås gjerne en katolsk dødsmesse eller et kirkemusikalsk verk laget over den samme liturgi. Brahms som oppholdt seg i det evangelisk-lutherske Hamburg, brukte imidlertid ikke den tradisjonelle katolske liturgi som disposisjon for sitt verk. Isteden anvendte han ulike tekster fra Det gamle og Det nye testamentet slik de fremgikk av Luthers bibel og fremfor alt slike steder som ga trøst til de dødes etterlatte. Brahms rekviem ble ikke laget som sørgemusikk, men som trøst for dem som lider i savnet av de døde.
Allehelgen: I den katolske kirke er 1. november dagen da alle helgener som ikke har sin egen høytidsdag feires. Dagen etter, den 2. november, feires Alle Sjelers Dag til minne om alle alminnelige kristne som er døde. I Den Norske Kirke har disse dagene smeltet sammen og blitt flyttet til første søndag i november. Derfor er denne dagen for mange en viktig dag der de minnes sine kjære. I mange kirker holdes det en minnegudstjeneste på denne dagen, hvor navnene på menighetens døde det siste året leses opp. Flere steder arrangeres det også kirkekonserter.
De siste tiårene har det blitt stadig mer vanlig å tenne lys på gravene. I følge Institutt for kirke-, religions- og livssynsforsking var det i 1991 ca. 40% av befolkningen som hadde tent lys på en grav i løpet av det siste året. Statistikken viser at det i dag er 6 av 10 som følger tradisjonen med å tenne lys på gravene. De pårørende tenner lys for å minnes den døde, og lyset fungerer som et symbol på at den døde ikke er glemt. Denne tradisjonen går på tvers av religiøse og kulturelle skillelinjer. I tillegg pynter man med kranser og buketter. Allehelgensdag har vokst frem som en viktig minnedag.